En kultur i oppløsning

Plato and Aristotle. The School of Athens. Raphael (Raffaello Sanzio 1483-1520)

 

Geir Uthaug 
(Aftenposten, 24. Okt. 2009)

 

«Når storparten av folket får sine behov dekket gjennom stadig grovere underholdning, blir det som før var høykultur snart en subkultur.

Forfallstider
Ifølge Cicero er det to ting som skiller mennesket fra dyret: menneskets ånd, og dets oppreiste gange. Han la til: For enkelte er det nok bare den oppreiste gangen. Det er meget ved samfunnsutviklingen som kan minne om Romerriket, ikke i republikkens tid, men i keisertiden, da prosessen som førte til dets oppløsning var begynt. Hva er reality-tv annet enn underholdning som minner stadig mer om tilstander vi forbinder med Roms forfallstider? Vi ser at grensene for hva som er tillatt, stadig flyttes. Hvor infam går det an å være mot en annen for åpent kamera, hvor høy skal smerteterskelen være?

Ideen om en sivilisasjon
Mens det norske folk var opplært til å strekke en hånd ut, gjelder det nå å kutte av folk hånden. I reality-konseptet dreier det seg om å vinne, og sende taperne hjem. I USA har folk begått selvmord etter å ha blitt utlevert gjennom TV. Allerede presses det på for å få henrettelser overført direkte. Råskap er ikke noe som bare tilhører historien. I William Goldings Fluenes herre blir guttene beskyttet så lenge de er i stand til å huske ideen om en sivilisasjon. Vi kan kalle det dannelse. Når de trygge ritualer og sosiale former glemmes, stikker rovdyret frem. Shakespeare sier: «Unless above himself he can erect himself, how mean a thing is Man.»

Hypatia of Alexandria. The School of Athens. Raphael (Raffaello Sanzio 1483-1520)

En oppgave
William Blake har ett symbolsk sted han kaller Golgonooza: The City of Art and Science. Byen er alltid under konstruksjon og er alltid truet av forfall. Å arbeide med kunst er hele tiden å bygge Golgonooza. Men fordi Golgonooza er bolverket mot formløsheten ligger den ved innsjøen Udan Adan, formløshetens dype sjø. Kunsten har altså en oppgave. Den skal beskytte mot formløshet, mot det intet- sigende, mot det som i siste instans fratar oss sjelefreden.

Borger
Mens «the fine arts» på engelsk betegner noe utsøkt, er «finkultur» på norsk en odiøs betegnelse, brukt som agitasjon. «Borgerlig kultur» er vel helst et begrep som først får sin betydning i en historisk 1800-tallskontekst. Det er lite anvendbart i dag. Borgeren som begrep oppsto under den franske revolusjon, det ble brukt slik man senere brukte «kamerat» i kommunistiske stater. Det var en måte å avindividualisere mennesket på, fjerne rang og stand og sette alle på en fellesnevner. Senere ble «borger» anvendt for å betegne handelsstanden.

Utelukker
Britene kalte dem «the Philistines» – dvs. filisterne, altså materialistene, motstanderne av «det utvalgte folk», forstått som kunstnerne. Borgerne kunne nok ha et ekte forhold til kunst og kultur, men det kunne også være påtatt. Da betraktet man kunst og kultur som et ornament på samfunnets fasade. Blake tordnet mot et slikt kunstsyn. «Den mann som ikke i sjel og sinn har gjort reisen til Himmelen er ingen kunstner», sa Blake. Og han var egalitær, ingen tilhenger av utvalgte eliter. Norge er langt fra et klasseløst samfunn, likevel er det fremdeles mer egalitært på bunnen enn mange andre, og bruker man betegnelsen «en borgerlig kultur» om vår felles kulturarv, da utelukker man store deler av befolkningen, nettopp dem som i dag avviser høykulturen og foretrekker sin egen variant, populærkulturen som er et hyggeligere navn på underholdningsindustrien.

Overvekt av underholdning
Problemet oppstår når man vil viske bort skillene mellom genre, når man godtar hvitvaskingen av Narvesen-kiosken. Mangfold i kulturlivet er bra, men det blir fordummende når det omfatter så mye at kultur blir en sekkebetegnelse for hva som helst. For kort tid siden var kultursidene forbeholdt kunst og kunnskapsstoff; i dag er det overvekt av underholdning. Kjendisene, den eneste elite folk respekterer, får stadig større oppmerksomhet, kunst fortrenges av dataspill som ofte står for holdninger avisene neppe våger å forfekte i sine ledere.

Forfeilet prosjekt
Dette kan jo ikke lastes Arbeiderpartiets ideologer med sitt velmenende, men forfeilede gamle prosjekt, det «utvidede» kulturbegrep. Det dreier seg om internasjonale trender, men også om en ansvarsfraskrivelse og en utrolig slapp holdning til dette vi kaller dannelse. Kulturens hensikt er å danne en personlighet, å forme en ansvarsbevisst og våken borger, ifølge det klassiske ideal. Ifølge det samme ideal er det tvilsom om rockekonserter, som fôrer sansene mer enn intellektet, faller inn under et slikt kulturbegrep, enn si reality-tv, kanskje ikke engang Eurovision Song Contest, uansett hvor sjarmerende Aleksander Rybak måtte være.

To begreper
Kanskje skulle vi operere med to begreper: en kultur og en underholdningsindustri. Det er trist at store forlag heller satser på krim enn krevende skjønnlitteratur. Det frekke er at de prøver å late som den virkelige gode litteraturen stort sett handler om politietterforskning. Den smale litteraturen som virker dypere, får det vanskeligere. Den overtas i stadig større grad av små idealistiske forlag. Frp synes å ville stemple denne litteraturen som overflødig. I dag er det best å følge den brede motorveien gjennom kulturlandskapet. Hvor den fører hen er ikke godt å si.

Noe å strebe etter
Da Ingeborg Refling Hagen startet sitt kulturkollektiv ved Mjøsa, var tanken å gi en innføring i dannelse, via diktere som Wergeland, som sto for holdninger som kunne bety noe i livet. Ingen kan beskylde Refling Hagen for å være en representant for «borgerlig kultur». Hun var folkelig i sin diktning. Men hun verdsatte den kulturen som ga mennesket noe verdifullt å strebe etter. Hun innså at vi trenger en åndelig næring for å kunne utvikle oss som mennesker og som medmennesker. Denne arv er vi i ferd med å miste.

 

The School of Athens. Raphael (Raffaello Sanzio 1483-1520)

 

Høykultur blir subkultur
Når storparten av folket får sine behov dekket gjennom stadig grovere fjernsynsunderholdning, show og internett, da blir det som før var høykultur snart en subkultur. Den går under jorden, og blir en møteplass for likesinnede som i kulturell forstand melder seg ut av storsamfunnet.

Hvis Ap-ideologene hadde hatt folkets åndelige velferd for øye, da hadde de holdt fast på sin gode idé om å gjøre folk delaktig i den kulturelle arv, uten å innføre det utvidede kulturbegrep som også til syvende og sist ble premissleverandør for Fremskrittspartiet. Hva «folk flest» vil ha er ikke nødvendigvis det de trenger. Det som ofres er dannelsen og kanskje ideen om en kulturarv i det hele.

Mye står på spill, det gjelder å besinne seg, så ikke ansvarsfraskrivelsen blir fullstendig.»

 

Geir Uthaug
Aftenposten, 24. Okt. 2009

Advertisements

One thought on “En kultur i oppløsning

  1. Kjære Anna,

    det er prisverdig at du legger ut min gode venn Geirs kronikk. Som kulturkonservativ sosialdemokrat med anarkistiske tendenser misliker jeg sterkt all populisme, den være seg blå, grønn eller rød. Jeg føler meg nesten som et mannlig motstykke til Pippi. Steinar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s