Happy end

Foto: Anna Foss© 

 

«Darwin.
Det sies at for å koble av, leste han romaner. Men han hadde sine krav:
De kunne ikke ha en trist slutt.
Kom han over en slik,
kastet han den rasende på peisen.

Sant eller ikke –
jeg vil gjerne tro det.

I tankene ferdedes han så vidt i tid og rom og hadde sett så mange utdødde arter, de sterkes seier over de svake, så mange forsøk på å overleve, som før eller siden var dømt til å mislykkes, at han i det minste fra skjønnlitteraturen og dens mikroperspektiv hadde rett til å forvente en happy end.

Derfor, ufravikelig:

en solstråle gjennom skyene, elskede som gjenforenes, familier som forlikes, tvil som forvitrer, troskap som belønnes, eiendeler som returneres, skatter som graves opp, naboer som angrer at de var så sta, æren gjenopprettes, gjerrigheten blir gjort narr av, peppermøer giftes bort til pålitelige pastorer, intrigemakere forvises til den andre siden av kloden, dokumentforfalskere kastes på hodet ned trappen, forførere av jomfruer tvinges til alteret, foreldreløse barn tas hånd om, enketårer tørkes, overmotet ydmykes, sårene leges, de fortapte sønnene inviteres til bords, den bitre kalken tømmes ut i havet, lommetørklær blir våte av forsoningstårer, overalt er det allsang og søt musikk, og den lille hunden Fido, som ble borte i første kapittel, skal på ny løpe rundt i huset og bjeffe glad og fornøyd.»

– Wislawa Szymborska –
(Nobelpris i litteratur 1996)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s